Utslipp fordelt på ulike kilder:
De tre største hovedutslippskildene i Norge er industri og bergverk, olje- og gassutvinning, og veitrafikk. Deretter påfølger luftfart, sjøfart, fiske, motorredskaper med mer, jordbruk, og andre kilder. I Norge er energiforsyning en relativt lav utslippskategori i forhold til andre land fordi elektrisiteten i Norge hovedsakelig kommer fra vannkraft. Utslippene fra oppvarming er også lave ettersom oppvarming av bygg i stor grad er basert på elektrisitet, istedenfor fyringsolje og gass.
CO2e tilsvarer den effekten et tonn CO2 har på den globale oppvarmingen over en gitt periode. Fordi øvrige drivhusgasser har sterkere oppvarmingspotensial (GWP) enn CO2, vil disse gassene omregnes til CO2-ekvivalenter i henhold til deres GWP-verdi.
Utslipp i prosent:
Utslipp i prosent viser hvor stor prosent av totalutslippet i kommunen som kommer fra utslippskildene.
CO2e tilsvarer den effekten et tonn CO2 har på den globale oppvarmingen over en gitt periode. Fordi øvrige drivhusgasser har sterkere oppvarmingspotensial (GWP) enn CO2, vil disse gassene omregnes til CO2-ekvivalenter i henhold til deres GWP-verdi.
Utslipp per innbygger:
Utslipp per innbygger er beregnet ved å ta utslippet innenfor kommunen og deretter dele det på antall innbyggere. Dette gjør at tallet er lett å misforstå fordi tallet varierer mye ut fra hvilke utslippskilder og næringer som er i hvert fylke. For eksempel vil fylker med mye utslippsintensiv industri få et høyere utslippstall per innbygger. Dette er særlig merkbart for små kommuner med mye næringsvirksomhet. Tallet forklarer altså ikke utslippsgrad fra innbyggernes egen aktivitet.
CO2e tilsvarer den effekten et tonn CO2 har på den globale oppvarmingen over en gitt periode. Fordi øvrige drivhusgasser har sterkere oppvarmingspotensial (GWP) enn CO2, vil disse gassene omregnes til CO2-ekvivalenter i henhold til deres GWP-verdi.
